Spørsmål:
Hvordan skal vi håndtere en situasjon hvor en av ektefellene ønsker å gjøre noe som det er ulike meninger om blant fuqaha, og hver av dem er støttet av en ulik fatwa?
Svar:
Lovpriset være Allah.
Islam lærer at ethvert familiemedlem har sin særskilte rolle og rettigheter. Blant rettighetene til kona er at hun har krav på å bli forsørget av sin ektemann og trenger ikke å jobbe eller å bruke en eneste krone på husholdningsutgifter. Blant rettighetene til ektemannen er at han har det siste ordet i en avgjørelse, men er oppfordret til å inkludere sin kone i avgjørelser spesielt hvis det påvirker dem begge. Hvis det å høre på ektemannen innebærer synd eller skade for kona, eller at det vil frata henne hennes rettigheter, skal hun ikke adlyde ham. De lærde har tradisjonelt sett også vært uenige i hva konkret en kone trenger å adlyde sin ektemann i. Noen lærde sa at det gjelder alle ting så fremt det ikke er forbudt eller skadende for henne, imens andre lærde, blant dem hanafi-juristen Ibn Nujaym, sa at det gjelder spesifikt for ting relatert til ekteskapslivet. Så når det gjelder saker hvor de lærde er uenige, og kona har et annet syn enn ektemannen, og han ber henne om å gjøre noe som strider imot den meningen hun følger, så varierer det i henhold til saken det gjelder og i henhold til uenigheten blant de lærde om hun trenger å adlyde ektemannen i ting som ikke har med ekteskapslivet å gjøre.
1. Hvis det har å gjøre med en bestemt regel eller metode når det gjelder hennes tilbedelse – enten det er obligatorisk eller frivillig – og det ikke påvirker rettighetene til mannen, og det at hun gjør det ikke fører til dårlig behandling overfor ham, da trenger hun ikke å gjøre det hun ikke er overbevist om, hvis ektemannen hennes ber henne om å gjøre det. Et eksempel på det er zakah på gull. Hvis hun mener at det er obligatorisk å betale zakah på gull selv om det brukes til pynt – som er minoritetsmeningen blant lærde – så er hun ikke forpliktet til å adlyde ektemannen om han ber henne om å ikke betale zakah på hennes gull fra hennes egen formue, hvis han mener at zakah ikke trenger å bli betalt på gull som brukes til pynt. Det er fordi ifølge den meningen hun selv har valgt å følge så adlyder hun Allah ved å betale zakah, og basert på dette er det mer egnet å adlyde Allah fremfor sin ektemann. Det vil ikke si at hun i realiteten nødvendigvis adlyder Allah i slike tilfeller, siden det er en uenighet om saken blant de lærde, men hun handler ut ifra den meningen som hun følger og ifølge den så anses det som å adlyde Allah.
Shaykh Muhammed ibn Salih al-Uthaymin (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) sa:
«Noen ektemenn hindrer sine koner i å betale zakah på sine smykker, basert på den andre, svake meningen – som vi har nevnt ovenfor. Dette er haram: det er ikke tillat for en ektemann, far eller bror å hindre noen som ønsker å betale zakah på sin rikdom, og kona må være ulydig mot sin mann i dette tilfellet og betale zakah på tross av hva han sier, fordi lydighet mot Allah går foran lydighet mot ektemannen, og hennes ektemann vil ikke være i stand til å redde henne fra Allahs straff på Gjenoppstandelsens Dag. Hvis for eksempel hennes mann sier: ‘Dette er en sak som de lærde er uenige i, og jeg tror ikke det er obligatorisk’, bør hun si til ham: ‘Du har ditt syn og jeg har mitt. Jeg kan ikke utelate å betale zakah, og i mitt syn er det obligatorisk.’ I dette tilfellet må hun være ulydig mot ham og adlyde Allah. Hvis hun sier: ‘Jeg er redd for at han skal bli sint’, sier vi at det er to svar på det:
1. Vi sier: La ham være sint, for hans sinne er ingenting i forhold til Allahs behag.
2. Vi sier: Vær diplomatisk overfor ham. Det vil si: Betal zakah på en slik måte at han ikke vet om det. Dermed vil du ha betalt den zakah som kreves av deg, og du vil være trygg fra din manns sinne.
Men med hensyn til denne saken sier vi til ektemannen: Frykt Allah! Så lenge kona mener at det er obligatorisk, er det ikke tillatt for deg å hindre henne fra å betale zakah. Det samme gjelder for fedre, hvis de sier til sine døtre: ‘Ikke betal zakah fordi jeg tror ikke at det er obligatorisk,’ har hun (datteren) rett til å si: ‘Jeg vil ikke høre og adlyde, fordi å høre og adlyde er for Allah og Hans sendebud.’ Men hvis hun er redd for at han skal bli sint – fordi noen mennesker er svake psykisk og i religiøst engasjement – da kan hun være diplomatisk og betale uten at han vet om det.»
[Jalasat Ramadaniyyah, 1412 e.H., spørsmål nr. 5]
Et annet eksempel har å gjøre med måten å be på, som å gå ned i sujood med hendene eller knærne først, eller å holde hendene sammen etter rukoo. I slike saker er ikke kona forpliktet til å følge mannens mening hvis den avviker fra hennes.
2. Hvis saken handler om nafil tilbedelseshandlinger og lydighet som påvirker hans rettigheter, så er det ikke tillatt for henne å gjøre dem, slik tilfellet er med nafil faste uten hans tillatelse, for ved å gjøre det unndrar hun hans rettigheter, og hun synder ikke ved å ikke gjøre den nafil handlingen. Snarere vil hun bli belønnet for å adlyde sin Herre ved å gi hennes ektemann sine rettigheter, og avstå fra å gjøre det for hans skyld.
Ibn Qudamah (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) sa:
«Han har rett til å hindre henne i å dra ut på en frivillig hajj og å gå inn i ihram for det, og det er ingen uenighet blant de lærdes meninger om det. Ibn al-Mundhir sa: ‘Alle lærde som vi har lært fra er enstemmig enige om at mannen har rett til å hindre sin kone i å dra ut på en frivillig hajj, fordi det er en frivillig handling som påvirker mannens rettigheter, så hennes mann har rett til å hindre henne fra å gjøre det, slik som i’tikaf. Hvis han gir henne tillatelse til å gjøre det, har han rett til å ombestemme seg, så lenge hun ikke har gått inn i ihram for det. Hvis hun har gått inn i ihram for det, har han ikke rett til å ombestemme seg eller tvinge henne til å gå ut av ihram, for å starte hajj gjør det bindende å fullføre den, så det blir som det som opprinnelig var obligatorisk.’» [Al-Mughni 3/572]
3. Når det gjelder alt som er tillatt for henne, hvis han mener det er haram, har han rett til å hindre henne fra å gjøre det, eller få henne til å følge hans mening, så fremt det har med ekteskapslivet deres å gjøre. Angående øvrige ting så avhenger det av uenigheten blant de lærde om en kvinne trenger å adlyde ektemannen i ting som ikke har med ekteskapslivet å gjøre.
4. Hva enn kona mener er obligatorisk, haram eller bid’ah (innovasjon), trenger hun ikke å adlyde sin ektemann i ved å avstå fra det som er obligatorisk, eller ved å gjøre det som er haram eller bid’ah.
Et eksempel på noe som kona kan mene er haram og som mannen kan mene er tillat er å dekke til ansiktet. Hvis hun mener at det er forbudt å avdekke ansiktet foran ikke-mahram menn, har ikke hennes mann rett til å be henne om å avdekke det på grunnlag av at han mener det er tillat for henne å avdekke hennes ansikt.
Vi ønsker også å påpeke de følgende tingene:
a) God behandling av ektefeller er obligatorisk for begge parter.
b) Det er ikke tillatt for ektefellene å gjøre narr av hverandres syn.
c) Begge ektefellene bør følge den mest kunnskapsrike og religiøst forpliktede av dem de refererer til for fatwaer, og de må unngå å følge innfall og lyster når de leter etter tillatelser.
d) I saker som er brede i omfang er det ikke tillatt for ektemannen å legge press på sin kone.
e) Vi råder begge ektefellene til å søke kunnskap.
f) Den lykkelige familien er den hvor det er kjærlighet, medfølelse og forståelse mellom alle familiemedlemmer. Dere er ikke på et offentlig sted, og trenger ikke å basere ting på debatter ved å prøve å alltid vinne argumentet. Vær et godt eksempel for deres barn i å følge sannheten og ikke la ulikheter føre til argumenter.
Allah vet best.
Denne fatwaen er basert på IslamQA.com sin fatwa: Differences of opinion between husband and wife concerning matters where the scholars differed (oppsøkt 22.04.14).
