Spørsmål:
Er foreldrene til Profeten (fred være med ham) i Paradiset eller Helvete?
Svar:
Lovpriset være Allah.
Det er en hadith fra Profeten (fred være med ham) som indikerer at de er i Helvete:
Muslim (203) berettet fra Anas (måtte Allah være fornøyd med ham) at en mann sa: «Å, Allahs sendebud, hvor er min far?» Han sa: «I Helvete». Da han vendte seg bort, kalte han ham tilbake og sa: «Min far og din far er i Helvete.»
Al-Nawawi (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) sa:
«Dette viser at enhver som dør i en tilstand av kufr vil være i Helvete. Og det å være i slekt med en som er nær Allah, vil ikke være til nytte for ham. Dette viser også at enhver som døde i løpet av fatrah (tiden mellom profetskapet til Isa (Jesus) (fred være med ham) og Muhammed (fred være med ham)), og var tilhengere av arabernes skikk på den tiden, som var avgudsdyrkelse, også vil være blant Helvetes folk. Det er ingen unnskyldning for at kallet ikke nådde dem, fordi kallet til Ibrahim og andre profeter (fred være med dem) nådde disse menneskene.»
Muslim (976) berettet at Abu Hurayrah (måtte Allah være fornøyd med ham) sa: «Allahs sendebud (fred være med ham) sa: ‘Jeg ba min Herre om tillatelse til å be om tilgivelse for min mor, men Han gav meg ikke tillatelse. Og jeg ba Ham om tillatelse til å besøke hennes grav, og han gav meg tillatelse.’»
Det sies i Awn al-Ma’bod:
«Men Han gav meg ikke tillatelse» betyr: fordi hun var en ikke-muslim og det er ikke tillatt å be om tilgivelse for ikke-muslimer.
Al-Nawawi (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) sa:
«Dette viser at det ikke er tillatt å be om tilgivelse for ikke-muslimer.»
Shaykh Ibn Baz (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) sa:
«Da Profeten (fred være med ham) sa: ‘Min far og din far er i Helvete’, snakket han med kunnskap, for han snakket ikke på grunnlag av sine innfall eller lyster, som Allah sier (oversettelse av betydningen):
‘Ved stjernen når den går ned (eller forsvinner). Deres ledsager (Muhammed) har verken faret på villspor eller feilet. Ei heller taler han av (sitt eget) begjær. Det er kun en Åpenbaring som er åpenbart!’
[Koranen 53:1-4]
Hadde det ikke vært for at det var etablert bevis mot Abd-Allah ibn Abd al-Muttalib, Profetens far, ville ikke Profeten (fred være med ham) ha sagt det han sa om ham. Han hadde kanskje hørt noe som etablerte bevis mot ham basert på Ibrahims religion, for de pleide å følge Ibrahims religion helt til innovasjonene ble innført av Amr ibn Luhay al-Khuzai. Hans innovasjoner ble utbredt blant folket, slik som utbredelsen av avguder og det å be til dem i stedet for Allah. Abd-Allah hadde kanskje hørt noe som viste ham at Quraysh sin avgudsdyrking var feil, men han fulgte dem likevel, og derfor ble det etablert bevis mot ham. Likeledes, hadithen som sier at Profeten (fred være med ham) spurte om tillatelse til å be om tilgivelse for sin mor, men som ikke ble innvilget, og han spurte om tillatelse til å besøke hennes grav og fikk lov til å gjøre det, men ikke å be om tilgivelse for henne; kanskje hun hadde hørt noe som etablerte bevis mot henne, eller kanskje jahiliyah-folket skal behandles som ikke-troende så langt det gjelder kjennelser i denne verden. Så vi burde ikke be for dem eller be om tilgivelse for dem, fordi utad ser det ut til at de er ikke-troende, og de burde anses og behandles som sådan, og deres sak i etterlivet er for Allah å bedømme.»
As-Suyooti (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) var av den oppfatning at foreldrene til Profeten (fred være med ham) vil bli reddet (fra Helvete), og at Allah brakte dem til live igjen etter at de døde, og at de trodde på ham.
Denne oppfatningen ble avvist av majoriteten av lærde som slo fast at de ahadith som indikerer det er fabrikkerte (mawdoo) eller veldig svake (da‘if jiddan).
I Awn al-Ma’bod sies det:
«De fleste beretningene som har blitt berettet om at foreldrene til Profeten (fred være med ham) var brakt til live igjen og trodde på ham og ble reddet, er fabrikkerte og falske. Noen av dem er veldig svake og kan ikke under noen omstendigheter være sahih, da imamene av hadith er enstemmige om at de er fabrikkerte, som al-Daraqutni, al-Jawzaqani, Ibn Shahin, al-Khatib, Ibn Asakir, Ibn Nasir, Ibn al-Jawzi, al-Suhayli, al-Qurtubi, al-Muhibb, al-Tabari, Fath al-Din ibn Sayid al-Nas, Ibrahim al-Halabi, med flere. Den lærde Ibrahim al-Halabi forklarte til slutt i et separat essay det faktum at foreldrene til Profeten (fred være med ham) ikke har blitt reddet fra Helvete, som også Ali al-Qari gjorde i Sharh al-Fiqh al-Akbar, og i et separat essay. Grunnlaget for denne meningen er styrken til denne hadithen («Min far og din far er i Helvete»). Shaykh Jalal al-Din al-Suyoti avvek fra huffaz og de lærde, og bekreftet at de hadde trodd og blitt reddet. Han skrev tallrike essayer om emnet, blant annet al-Ta’zim wa’l-Minnah fi anna Abaway Rasol-Illah fi’l-Jannah.»
Shaykh al-Islam Ibn Taymiyah (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) ble spurt: «Finnes det noen sahih beretning fra Profeten (fred være med ham) om at Allah brakte hans foreldre tilbake til live slik at de kunne bli muslimer, og at de døde igjen etter det?»
Han svarte:
Det finnes ingen sahih beretning om det fra hadith-lærde. De lærde er heller enige om at dette er en oppfunnet løgn [...] Det er ingen uenighet blant de lærde om at denne er en av de mest opplagte fabrikasjonene. Dette ble uttalt av de med kunnskap. Den finnes ikke i noen av de pålitelige hadith-bøkene, verken i sahihene, sunanene, musnadene, eller i noen andre velkjente hadith-bøker. Den ble ikke nevnt av forfatterne av bøkene maghazi eller tafsir, selv om de berettet da'if (svake) beretninger sammen med sahih (sterke). Det faktum at dette er en løgn er tydelig for alle som har noe som helst kunnskap om religion. Hvis noe slikt hadde skjedd ville det vært en stor motivasjon for å overføre det, fordi det er noe som er ekstraordinært av to grunner: gjenopplivelsen av de døde, og å tro etter døden. Noe slikt ville vært mer verdig å bli overført enn noe annet. Siden ingen pålitelig beretter overførte det, kan det forstås slik at dette er en løgn.
Dette går dessuten imot Koranen og sahih sunnah, og de lærdes konsensus. Allah sier (oversettelse av betydningen):
«Allah aksepterer kun angeren til de som gjør ondt i uvitenhet og dumhet, og som raskt deretter vender om i anger; Det er disse som Allah vil tilgi og Allah er Den Allvitende, Den Vise. Og ingen virkning har angeren til de som fortsetter å utføre onde handlinger inntil døden står overfor en av dem, og han sier: ‘Nå angrer jeg’; ei heller for dem som dør mens de er vantro.»
[Koranen 4:17-18]
Så Allah sier at det ikke er noe omvendelse for en som dør som en vantro. Og Allah sier (oversettelse av betydningen):
«Da kunne ikke deres tro (på islamsk monoteisme) gjøre dem nytte når de så Vår straff. (Liksom) dette har vært Allahs vei i Hans håndtering av Sine slaver. Og der tapte de vantro aldeles (når Vår Pinsel dekket dem).»
[Koranen 40:85]
Han forteller oss at måten han tar hånd om Sine slaver på er at tro ikke vil være til noen nytte når de har sett straffen, så hva med etter døden? Og det er andre lignende tekster.»
[Majmoo al-Fatawa, 4/325-327]
Denne fatwaen er basert på IslamQA.com sin fatwa: Are the parents of the Prophet (peace and blessings of Allaah be upon him) in Paradise or in Hell? (oppsøkt 02.12.13).
