Spørsmål:
Hvordan og når ber man salatul-istikharah? Og hvilken du’a er det som sies i den?
Svar:
Lovpriset være Allah.
Beskrivelsen av salatul-istikharah ble berettet av Jabir ibn Abdullah as-Salami (måtte Allah være fornøyd med ham) som sa:
«Allahs Sendebud (fred være med ham) pleide å lære følgesvennene sine å gjøre istikharah for alt, akkurat slik han pleide å lære dem sooraher (kapitler) fra Koranen. Han sa: ‘Om en av dere er bekymret for en avgjørelse han må ta, så la ham be to rak’aher av ikke-obligatorisk bønn, deretter si: “Allahumma inni astakhiruka bi-ilmika wa astaqdiruka bi-qudratika wa as-aluka min fadlika, fa innaka taqdiru wa la aqdiru, wa ta’lamu wa la a’lamu, wa anta allamul-ghuyoob. Allahumma fa-in kunta ta’lamu hadhal-amra (så bør saken nevnes med navn) khayral-li fi ajili amri wa ajilihi (eller: fi dini wa ma’ashi wa aqibati amri) faqdurhu li wa yassirhu li thumma barik li fih. Allahumma wa in kunta ta’lamu annahu sharrul-li fi dini wa ma’ashi wa aqibati amri (eller: fi ajili amri wa ajilihi) fasrifni anhu [wasrafhu anni] waqdur li al-khayr haythu kana thumma raddini bihi (å Allah, jeg søker Din veiledning (i å ta et valg) ved kraft av Din kunnskap, og jeg søker evne ved kraft av Din makt, og jeg ber Deg av Din store gavmildhet. Du har makt, jeg har ingen. Og Du vet, jeg vet ikke. Du er Den som kjenner det skjulte. Å Allah, hvis i Din viten, denne saken (så bør saken nevnes med navn) er bra for meg både i denne verden og i det hinsidige (eller: i min religion, mitt livsopphold og mine anliggender), så fastsett det for meg, gjør det lett for meg, og velsigne det for meg. Og hvis i Din viten det er dårlig for meg og for min religion, mitt livsopphold og mine anliggender (eller: for meg både i denne verden og den neste), så vend meg vekk fra det [og vend det vekk fra meg], og fastsett det gode for meg hvor enn det er og gjør meg fornøyd med det.)”’»
[Berettet av Al-Bukhari, 6841; lignende beretninger er også nedskrevet av At-Tirmidhi, An-Nisa’i, Abu Dawood, Ibn Majah og Ahmad]
Ibn Hajr (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) kommenterte denne hadithen og sa:
Istikharah er et ord som betyr å be Allah om å hjelpe en med å ta et valg, som betyr å velge det beste av to ting, hvor man må velge en av dem.
Angående frasen «Allahs Sendebud (fred være med ham) pleide å lære oss å gjøre istikharah for alt», sa Ibn Abi Jamrah: «Det er en generell frase som refererer til noe spesifikt. Når det gjelder saker som er wajib (obligatorisk) eller mustahabb (anbefalt), trenger man ikke istikharah for å bestemme om man vil gjøre dem. Og når det gjelder saker som er haram (forbudt) eller makrooh (mislikt), er det ikke behov for istikharah for å avgjøre om man skal unngå dem. Spørsmålet om istikharah er begrenset til saker som er mubah (tillat), eller i saker som er mustahabb når det er et valg som må tas med hensyn til hva som skal prioriteres.» Jeg sier: Det refererer til både store og små saker, og sannsynligvis kan en ubetydelig sak danne grunnlaget for en stor sak.
Frasen «om noen av dere er bekymret …» forekommer i Ibn Mas’oods versjon som: «Om en av dere ønsker å gjøre noe …»
«La ham be to rak’aher av ikke-obligatorisk bønn.» Dette er nevnt for å gjøre det klart at det ikke menes fajr-bønnen, for eksempel. An-Nawawi sa i Al-Adhkar: «Han kan be istikharah etter to rak’aher til vanlig sunnah-bønn gjort etter dhuhr for eksempel, eller etter to rak’aher til enhver nafil-bønn, om de utføres regelmessig eller ikke.» Det synes å være slik at om han gjorde intensjonen om å be istikharah samtidig som han intenderte å be den bestemte bønnen, så er dette gyldig, i motsetning til hvis han ikke hadde denne intensjonen.
Ibn Abi Jamrah sa: «Visdommen bak å sette salah før du’a, er at istikharah er påtenkt å kombinere godheten i denne verden med godheten i den neste. En person må banke på døren til Kongen (Allah), og det er ikke noe mer effektivt for dette enn bønn, fordi den inneholder lovprisning og ros av Allah, og uttrykker ens behov for Ham til enhver tid.»
Frasen «så la ham si» synes å antyde at du’aen skal sies etter at man er ferdig med bønnen. Det er også mulig at rekkefølgen i det er i forhold til adhkar og du’a av bønnen, så man sier det (istikharah du’aen) etter man er ferdig med det (adhkar og du’a) og før (man avslutter bønnen med) salam.
Frasen «å Allah, jeg søker Din veiledning ved kraft av Din kunnskap», bokstaven ‘ba’ (på arabisk) er for å begrunne, så det forklarer «du vet best.» På samme måte betyr «i kraft av Din makt» mest sannsynlig «søker Din hjelp.» Og «Jeg søker evne» (astaqdiruka) betyr «jeg ber Deg om å gi meg kraften eller evnen (qudrah) til å gjøre hva enn det bes om», eller så betyr det antagelig «jeg ber Deg om å forordne (tuqaddira) dette for meg.» Det betyr å gjøre det lett.
«Jeg ber Deg av Din store gavmildhet», henviser til det faktum at Allah gir av Sin store generøsitet, men ingen har rett til Hans velsignelser. Dette er meningen til ahlus-sunnah.
«Du har makt, jeg har ingen. Og Du vet, jeg vet ikke» henviser til det faktum at makt og visdom tilhører Allah alene, og slaven har ingen del av det, unntatt det Allah forordner for ham.
«Å Allah, hvis i Din viten denne saken …», i en beretning står det «deretter nevner han det med navn». Det er tydelig fra konteksten at man uttaler det, men det er mulig at det er nok å tenke på saken mens man gjør denne du’a.
«Så fastsett det for meg» betyr «gjør at det skjer for meg», og det har blitt sagt at det betyr «gjør det lett for meg».
«Så vend det vekk fra meg, og vend meg vekk fra det» betyr «slik at hjertet mitt ikke lenger vil føle tilknytning til det etter at det har blitt vendt vekk.»
«Gjør meg fornøyd med det» betyr «gjør meg tilfreds med det, slik at jeg aldri vil angre på at jeg ba om det, eller være trist for at det hendte, for jeg vet ikke hvordan det vil vise seg å være, selv om jeg er fornøyd med det når jeg spør.»
Hemmeligheten er at ens hjerte ikke bør være knyttet til saken man spør om, for det vil føre til at en person blir rastløs. Å være fornøyd med noe betyr at ens hjerte er tilfreds med Allahs bestemmelse.
[Sammendrag fra kommentarene til Al-Hafiz Ibn Hajr (måtte Allah ha barmhjertighet med ham) på hadithen i Sahih al-Bukhari, Kitab ad-Da’wat og Kitab at-Tawhid]
Denne fatwaen er basert på Shaykh Muhammed Salih al-Munajjid sin fatwa: How to pray istikhaarah (oppsøkt: 07.11.14).
