Bør vi dra til jihad i Syria?

Annen tilbedelse
Tekstinnstillinger
  • Mindre Liten Medium Stor Større
  • Standard Helvetica Segoe Georgia Times

Spørsmål:

I mange kretser har det nylig oppstått diskusjoner rundt islamske regler om deltagelse i militære kamper, jihad, i Syria. Bør vi dra?

Svar:

Lovpriset være Allah, og måtte fred og velsignelser være med Profeten.

Situasjonen i Syria tvinger utvilsomt ethvert menneske, for å ikke snakke om enhver muslim, til å hjelpe de som for øyeblikket står overfor et av de mest brutale regimer på jorden. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«De troende er ikke annet enn brødre (i troen).»
[Koranen 49:10]

Profeten (fred være med ham) sa:

«En muslim er sin med-muslims bror; han verken gjør han urett eller lar han i stikken.»
[al-Bukhari, 2442; Muslim, 2580]

I en annen beretting lyder det:

«og svikter han ikke.»
[Muslim 2546]

Den berømtere kommentator av «Sahih al-Bukhari», al-Hafidh ibn Hajr al-Asqalani, skrev: «‘Han lar han ikke i stikken’ betyr at han ikke forlater han med noen som kan skade han, eller i en situasjon hvor han kan bli skadet, men heller hjelper han og forsvarer han... Det kan være obligatorisk eller anbefalt, avhengig av situasjonen.» Ibn al-Athir skrev i sin bok «Jami’l-Usul fi’l-ahadith»: «‘Å forlate noen’ viser til når han forlater ham til sin skjebne, og ikke beskytter ham fra sin fiende.»

Al-Nawawi, den berømte lærde innen shafi’i-lovskolen, skrev: «‘Og han svikter han ikke’ – de lærde har sagt at å svikte betyr å unnlate å gi hjelp og støtte. Dette betyr at når en person blir spurt om hjelp for å stoppe en undertrykker og lignende, er han forpliktet til å hjelpe hvis det er mulig og han ikke har noen legitim unnskyldning fra shari’ah (islamsk lov) (for å ikke gjøre det).

I mange kretser har det nylig oppstått diskusjoner rundt islamske regler om deltagelse i militære kamper, jihad, i Syria. Det faktum at folk er opptatt av ummahs (det muslimske samfunnets) anliggender er en stor velsignelse, da det viser at mange fortsatt har en dyp forbindelse med Allah, og en sterk tro på tawheed (Allahs enhet). Det viser også at de oppriktig forsøker å tilbe Allah ved å bistå de undertrykte – jihad er en av de dydigste handlingene for Allah. Det er mange vers i Koranen som slår fast jihads dyd. For eksempel erklærer Han, Den Opphøyde (oversettelse av betydningen):

«Hvor mange av profetene var det ikke som kjempet, og med dem (kjempet) store grupper gudfryktige mennesker? Men de mistet aldri motet om de støtte på elendighet i Allahs sak, ei heller ble de svake (i vilje) eller ga etter. Og Allah elsker de som er standhaftige (i kamp).»
[Koranen 3:146]

«De som var troende, emigrerte og strevde hardt og kjempet i Allahs Sak med sin rikdom og sine liv har den høyeste rang hos Allah. De er de vellykkede.»
[Koranen 9:20]

Abu Hurairah beretter i tillegg at Profeten (fred være med ham) ble spurt om hvilken handling som var størst. Han svarte:

«‘Troen på Allah’. Han ble spurt: ‘Og deretter?’, han svarte: ‘Jihad i hans vei’. Han ble spurt: ‘Og deretter?’, han svarte: ‘En akseptert pilegrimsreise’.»

Ifølge hadithen (beretning tilskrevet Profeten Muhammed (fred være med ham)) av Abu Dharr som spurte Profeten om hvilken handling som var størst, svarte Profeten (fred være med ham):

«Troen på Allah og jihad for Hans sak.»
[al-Bukhari og Muslim]

Etter å ha slått fast jihads dyd, og dens høye stilling i islam, må vi nå analysere en rekke saker som forsømmes gjentatte ganger av de fleste som utforsker dette temaet.

Da konflikter som oppstår i dagens moderne tid er svært sammensatte, bør det for det første fastslås at det å oppnå seier ikke kun dreier seg om å seire på slagmarken. Kriger kjempes på mange fronter – politikk, media og økonomi er noen eksempler. Mens mange kan argumentere for at disse midlene kun er en måte å lure massene på, er vi tvunget til å erkjenne at dette er et faktum da Koranen slår dette fast. Allah anså for eksempel økonomiske former for jihad som et grunnleggende aspekt ved kamp – alle Koranvers som omhandler jihad, bortsett fra ett, nevner de som utfører jihad for det første med sin rikdom, og deretter i fysisk henseende. Profeten (fred være med ham) brukte populære midler som i dag ville fungert i form av media, som for eksempel å oppmuntre Hassan ibn Thabit til å fremføre poesi for å skape optimisme blant folket. Militær seier er svært avhengig av å oppnå overtaket også på disse områder. En sterk hær, men med lav kampmoral eller utilstrekkelig strategisk planlegging kan lett beseires. I vår tid har det vist seg at engasjement i politikk og media kan oppnå mer enn våpen og kuler. Å endre menneskers ideologiske eller politiske syn er i mange tilfeller mer effektivt enn å ende deres liv. Å beseire hjertene er mye bedre enn å begrave dem.

For det andre, basert på det ovennevnte punktet, kan det bemerkes at bistand til muslimer ikke bør begrenses til fysisk kamp. Det finnes mange effektive måter å hjelpe syrere på, som for eksempel å legge til rette for deres sak gjennom media og andre kanaler for å skape engasjement. Å hjelpe dem økonomisk er en nøkkelfaktor for at deres kamp kan fortsette. Tusener av foreldreløse barn, enker, og uføre er igjen uten støtte. Medisinsk hjelp, enten ved å sende medisinsk utstyr eller gi bistand ved å betale for leger, er en av de største formene for støtte syrerne trenger.

For det tredje, å delta i fysisk jihad blir obligatorisk i visse omstendigheter, og for visse mennesker. Et helt grunnleggende eksempel på når fysisk jihad er obligatorisk er når islams fiender angriper muslimer, eller muslimske land, hvor det ikke er nok mennesker til å forsvare deres liv og/eller deres land. Men hvis det er tilstrekkelig antall, og de kun mangler andre ressurser for å forsvare seg selv, blir andre former for jihad obligatorisk. Hvis det er økonomisk mangel, blir den økonomiske formen for jihad obligatorisk for de som har råd til det. Prinsippene man må huske på når man skal hjelpe Syrias trengende mennesker er: a) å skaffe de nødvendige ressursene til veie, og b) på en måte som sannsynligvis vil lette katastrofen. Dersom disse to forutsetningene ikke overholdes kan problemet forstørres heller enn å løses.

Regimet i Syria er et av verdens mest umenneskelige og tyranniske regimer. Det har drevet med krig mot islam og muslimer i flere tiår. Antall muslimer som har blitt drept av Hafiz al-Assad, faren til Bashar al-Assad, overstiger antall muslimer drept av israelerne. Historien kan aldri glemme kvinnene som ble voldtatt av Hafiz sin hær i Hamah og andre byer i 1980. Sønnen er imidlertid ikke bedre enn sin far. I begge perioder har regimet ført krig mot sunnier, og gjennomført religiøs utrenskning på alle mulige måter. Derfor er det ingen tvil om at muslimer i Syria kjemper for å forsvare sin religion og for å beskytte sine liv, ære og verdighet. Ifølge alle muslimske lærde er det å forsvare religionen en fundamental begrunnelse for jihad. Å forsvare liv og ære blir også regnet som jihad. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Tillatelse (til å kjempe) er gitt til de som blir bekjempet, for mot dem ble det begått urett. Og sannelig, Allah er mektig nok til å gi dem seier. (Det er) de som urettmessig har blitt kastet ut fra sine hjem – kun fordi de sa: ‘Vår Herre er Allah’. Og var det ikke for at Allah kontrollerer mennesker, noen ved hjelp av andre, ville det ha blitt nedrevne klostre, kirker, synagoger, og moskeer, hvor Allahs navn ofte nevnes. Og Allah vil med sikkerhet støtte de som støtter Ham, sannelig, Allah er Den Sterke og Den Mektige.»
[Koranen 22:39-40]

Med alt som er drøftet er det tydelig at både militær og ikke-militær jihad i Syria er obligatorisk for syriske muslimer. Spørsmålet som følger er: hvordan er reglene for jihad for muslimer som lever utenfor Syria?

I islamsk rettsvitenskap er det velkjent at hvis muslimer fra et bestemt område angripes og ikke er i stand til å beskytte sine liv, ære, land, eller sin tros suverenitet, da er det enhver muslims plikt å skaffe til veie hva enn de måtte trenge av støtte.

Det er innlysende at hensikten med denne plikten er å lette deres lidelse. Slik er reglene basert på en juridisk begrunnelse (‘illah) som har til hensikt å lette katastrofen som har rammet dem. Det er velkjent (og ganske logisk) at når selve grunnlaget for en avgjørelse ikke er til stede, gjelder heller ikke avgjørelsen i seg selv. For eksempel, hvis den militære deltagelsen av en ufør person vil føre til tap for muslimer, må den uføre muslimen avstå fra å drive med kamp, for å ikke skade innsatsen til mujahideen (de som gjør jihad). På samme måte er det helt uforsvarlig for en muslim å delta i kamp hvor han kan skade mujahideen kun fordi han forsøker å oppnå martyrdøden (fremfor det større målet som er seier for de troende).

Lærde og militært personell bosatt i Syria har bekreftet at de ikke har behov for at utenlandske muslimske menn slutter seg til kampen. Jeg har personlig kontaktet flere lærde, aktivister, og kunnskapsrike studenter, samt en syrisk lærd (som er medlem av et styre med lærde og aktivister), for å be om råd med hensyn til de som ønsker å reise til Syria for å hjelpe til med å drive tilbake det undertrykkende regimet. Han opplyste meg om at de henstiller brødre om å ikke reise til Syria for å delta i militær aktivitet. Han uttalte for det første at dette (at de ikke trenger menn) er meningen de aller fleste lærde og aktivister i Syria har. For det andre vil slik deltagelse føre til mange problemer som er tydelige for de som kjenner situasjonen innenfra. Med andre ord er kravet om jihad for muslimer utenfor Syria av ikke-fysisk art. I denne situasjonen er det dette de trenger. Det er denne formen for engasjement som gir effekt.

Jeg vet at mange muslimske menn er ivrige etter å hjelpe sine syriske søsken. Sannelig er denne edle følelsen en plikt for oss. Vi må imidlertid se til at vi hjelper dem slik de trenger, og ikke slik vi antar. Vi må passe på så vi ikke misledende skjuler våre egne ønsker for martyrdøden bak uttrykk som å «hjelpe våre brødre og søstre», som til slutt vil føre til at deres sak skades ytterligere. Jeg er også bekymret for hensikten til noen av de som reiser, som ønsker å kjempe på grunn av en slags frustrasjon mange muslimer føler fordi ummahen er under angrep. Det kan være vanskelig å akseptere for mange, men slik situasjonen er vil det å reise til Syria for å delta i jihad, uten uttrykkelig tillatelse fra de anerkjente syriske revolusjonslederne, være nærmere synd enn dyd. Det er ikke tillatt å blande seg bort i andres anliggender uten vedkommendes klare godkjennelse. Videre er det fullstendig forbudt å gjøre noe som kan skade andre.

Sjansen for å pådra seg synder blir større når en person forlater sin nærmeste familie som han har direkte ansvar for, eller etterlater sine foreldre i sorg som resultat av sin reise. ‘Abdullah ibn ‘Amr (måtte Allah være fornøyd med dem begge) sa:

«En mann kom til Profeten (fred være med ham) og ba om tillatelse for å dra på jihad. Han sa: ‘Er dine foreldre i live?’ Han sa: ‘Ja’. Han sa: ‘Da er din jihad hos dem’.»
[al-Bukhari, 4/18]

Ifølge en annen beretning kom en mann og sa:

«‘Å, Allahs sendebud, jeg har kommet for å delta i jihad med deg. Jeg dro mens mine foreldre gråt’. Han sa: ‘Dra tilbake og få dem til å smile slik du har fått dem til å gråte’.»
[Ahmad, 2/160; Abu Dawood, 3/38]

Det ble også berettet fra Abu Sa’eed (måtte Allah være fornøyd med ham) at:

«En mann flyttet til Profeten (fred være med ham) fra Jemen. Han (Profeten) sa: ‘Har du noen i Jemen?’ Han sa: ‘Mine foreldre’. Han sa: ‘Ga de deg tillatelse?’ Han sa: ‘Nei’. Han sa: ‘Så dra tilbake til dem og be om deres tillatelse. Hvis de tillater, så dra på jihad, hvis ikke, så hedre dem.»
[Ahmad, 3/75-76; Abu Dawood, 3/39]

Lederne for det syriske opprøret har som sagt enda ikke bedt om at personer utenfra skal blande seg inn i noe militær aktivitet. De har derfor sagt nei til å samordne utlendingers ankomst. De som reiser slutter seg til små uorganiserte grupper, under ledelse av noen som vanligvis samarbeider med tilsvarende aktører, isolert fra en sentral myndighet som er anerkjent blant lokalbefolkningen. Dette fører til slutt til mange interne konflikter, samtidig som det skaper flere direkte strategiske problemer. I tillegg mangler disse små gruppene tilknytning til kvalifiserte lærde som kan sørge for en objektiv og gjennomarbeidet juridisk veiledning. Som en følge av dette vil de gjøre mange feil når det gjelder shari’ah. Det har faktisk blitt bekreftet at slike konflikter gir god grobunn for utvikling av tanker og synspunkt som ikke hører hjemme i shari’ah. Slike tanker innebærer deltagelse i aktiviteter som medfører drap og skade på uskyldige mennesker som beskyttes av shari’ah. Det har også vist seg at noen brødre får en svært ensrettet tankegang hvor de ser alt gjennom kampens middel, som gjør dem ute av stand til å delta i andre produktive ikke-militære aktiviteter når de kommer tilbake til sine hjemland. De blir til slutt svært mottagelige for mange uislamske ideer som fremmer en feilaktig forståelse av militær jihad.

Vi må lære av fortiden. Ved slike hendelser utnytter mange imperialistiske nasjoner situasjonen til sin egen fordel. De kan for eksempel infiltrere situasjonen og sette noen av de utenlandske mujahideen, som ikke kjenner den sosiale og politiske situasjonen i det okkuperte landet, opp mot lokale mujahideen. Brødrene som har dratt på jihad overvåkes deretter av disse nasjonene, til de kommer tilbake til sine land. Da manipulerer de dem eller bruker dem for sin egen politiske agenda. Dette har vært tilfellet for mange brødre som deltok i jihad mot kommunistene i Afghanistan og Tsjetsjenia. Mens mange regjeringer har avholdt seg fra å ta opp saken om «jihad» i Syria (ettersom det ikke gagner dem å gjøre noe ut av det for øyeblikket), er det utvilsomt et spørsmål om tid før hele situasjonen blir misbrukt med dårlige intensjoner.

Til sist ber jeg Allah Den Allmektige om å gjøre den kommende Ramadan-måneden til en måned full av nåde og seier for muslimer i Syria, Myanmar (Burma), og overalt hvor de blir undertrykket.


Dette er en oversettelse av Shaykh (Dr.) Haitham al-Haddad sin fatwa: Do we go for Jihad in Syria? (oppsøkt 15.11.12).

0
Delinger

Følg oss på Facebook!

Close

Hold deg oppdatert på når det kommer ut nye spørsmål og svar ved å følge oss på Facebook.

0
Delinger