Kan Profeten (fred være med ham) høre de som påkaller ham når han er i sin grav?

Aqidah (teologi)
Tekstinnstillinger
  • Mindre Liten Medium Stor Større
  • Standard Helvetica Segoe Georgia Times

Spørsmål:

Noen folk mener at profeten Muhammed (fred være med ham) er i al-barzakh hvor han kan høre oss hvis vi sender darood på ham, og også hvis vi påkaller han (pga. hans nærhet til Allah) så kan han høre oss. Er dette korrekt?

Svar:

Lovpriset være Allah.

Profeten (fred være med ham) er i live i graven sin på den måten livet i al-barzakh er. Han nyter velsignelsene Allah har forberedt for ham som en belønning for hans storartede gode handlinger som han gjorde i denne verden. Men livet i graven er ikke som livet i denne verden, eller som livet i det hinsidige. Heller er det livet av al-barzakh som kommer mellom hans liv i denne verden og hans liv i det hinsidige. Derfor vet vi at han døde slik andre profeter og andre som levde før ham døde. Allah sier (fortolkning av betydningen):

«Og Vi innvilget ikke til noe menneske udødelighet før deg (å Muhammed); så hvis du dør, ville de leve evig?»
[Koranen 21:34]

«Hva enn som er på den (jorden) vil gå til grunne. Og din Herres ansikt full av majestet og ære vil forbli for alltid.»
[Koranen 22:26-27]

«Sannelig, du (å Muhammed) vil dø, og sannelig, de vil (også) dø.»
[Koranen 39:30]

Og det er andre vers som også indikerer at Allah fikk ham til å dø. Videre vasket sahabah ham (måtte Allah være fornøyd med dem), innhyllet ham, utførte begravelsesbønn for ham, og begravde ham. Hvis han hadde vært i live i verdslig forstand, ville de ikke ha gjort det samme som gjøres for andre som dør.

Fatimah (måtte Allah være fornøyd med henne) spurte Abu Bakr (måtte Allah være fornøyd med ham) om hennes arv fra sin far (fred være med ham) fordi hun var overbevist om at han var død, og ingen blant sahabah (måtte Allah være fornøyd med dem) var uenige med henne om det. Snarere svarte Abu Bakr (måtte Allah være fornøyd med ham) på hennes anmodning ved å si at ingenting kan arves fra profetene.

Sahabah ble enstemmig enige om å velge en kalif for muslimene som etterfølger av Profeten (fred være med ham), og det ble gjort med utnevnelsen av Abu Bakr (måtte Allah være fornøyd med ham) som kalifen. Hvis Profeten (fred være med ham) hadde vært i live i verdslig forstand, ville de ikke ha gjort det. Dette indikerer at det var enighet blant dem om at han virkelig var død.

Når prøvelsene (al-fitan) og vanskelighetene økte i løpet av Uthmans og Alis tid (måtte Allah være fornøyd med dem begge), og før og etter det, dro de ikke til hans grav for å rådspørre ham eller be ham om en vei ut av prøvelsene og vanskelighetene, eller om hvordan de skulle løse dem. Om han hadde vært i live i verdslig forstand ville de ikke ha oversett det når de hadde så stort behov for noen som kunne redde dem fra prøvelsene som omringet dem.

Når det gjelder Profeten (fred være med ham) sin sjel, er den i den høyeste delen av illiyyin, fordi han er den beste av skapelsen, og fordi Allah har gitt ham al-wasila, som er den høyeste plassen i Paradiset.

Livet i al-barzakh er et spesielt liv. Profetene og shuhada (martyrene) er i live i al-barzakh, slik Profeten (fred være med ham) sa: «Profetene er i live og de ber i sine graver.» [Berettet av al-Mundhiri og al-Bayhaqi som klassifiserte den som sahih grunnet bekreftende rapporter i as-Sahihayn]

Allah sier (fortolkning av betydningen):

«Og si ikke om dem som er drept i Allahs vei: ‘De er døde.’ Nei, de lever, men du oppfatter (det) ikke.»
[Koranen 2:154]

Dette er et spesielt liv, hvis natur er kjent for Allah. Det er ikke som livet i denne verden hvor sjelen er med kroppen.

Det grunnleggende prinsippet om de døde er at de ikke hører ordene til Adams levende sønner, fordi Allah sier (fortolkning av betydningen):

«Men du kan ikke få dem som er i graver til å høre.»
[Koranen 35:22]

Allah bekreftet at de som han (Profeten (fred være med ham)) kalte til islam ikke kunne høre, ved å sammenligne dem med de døde. Det er ingenting i Koranen eller i sahih sunnah som indikerer at Profeten (fred være med ham) kan høre hver du’a eller kall fra mennesker. Snarere er det bevist at det eneste som når ham er velsignelsene og salam til de som sender velsignelser og salam på ham. Dette ble berettet av Abu Dawood, 2041, med en hasan isnad fra Abu Hurayrah (måtte Allah være fornøyd med ham) som sa at Profeten (fred være med ham) sa: «Det er ingen som sender salam på meg uten at Allah vil gjenopprette min sjel for meg, slik at jeg kan returnere hans salam.» Dette betyr ikke at han hører ordene til den som sender salam. Heller er det mulig at han får vite om de salam når englene formidler det til ham. Om vi antar at han hører ordene til de som sender salam, så er dette et unntak fra den generelle regelen, som i tilfellet med den døde som hører skrittene til de som bærer hans båre, og som i tilfellet med de falne ikke-muslimer i brønnen i Badr som hørte kallet til Allahs Sendebud (fred være med ham) når han sa til dem: «Har dere funnet at deres Herres løfte er sant? For vi har funnet at vår Herres løfte er sant.» [Se fatawa al-lajnah ad-da-imah, 1/313, 318, 321]

Når det gjelder å kalle direkte på Profeten (fred være med ham) og spørre ham direkte, så er dette kjernen i shirk som Profeten (fred være med ham) ble sendt for å forby. Vi ber Allah om å føre muslimene tilbake på den rette vei, og Allah vet best. Måtte Allah sende velsignelser og fred på Hans profet Muhammed og hans familie og følgesvenner.


Denne fatwaen er basert på Shaykh Muhammed Salih al-Munajjid sin fatwa: Can the Prophet (peace and blessings of Allaah be upon him) hear those who call upon him when he is in his grave? (oppsøkt 08.05.14).

0
Delinger

Følg oss på Facebook!

Hold deg oppdatert på når det kommer ut nye spørsmål og svar ved å følge oss på Facebook.

0
Delinger