Spørsmål:
Jeg vil gjerne vite noen av sunnahene og kjennelsene som gjøres på eid.
Svar:
Lovpriset være Allah.
Allah har anvist flere kjennelser for eid, inkludert følgende:
1. Det er mustahabb å resitere takbir i løpet av natten til eid fra solnedgang på den siste dagen i ramadan, inntil imamen kommer for å lede bønnen. Takbirens form er som følger:
«Allahu akbar, Allahu akbar, la ilaha ill-Allah, Allahu akbar, Allahu akbar, wa lillahil-hamd (Allah er størst, Allah er størst, det er ingen gud unntatt Allah, Allah er størst, Allah er størst, og all lovprisning tilkommer Allah).»
Eller så kan man si «Allahu akbar» tre ganger, da sier man:
«Allahu akbar, Allahu akbar, Allahu akbar, la ilaha ill-Allah, Allahu akbar, Allahu akbar, wa lillahil-hamd (Allah er størst, Allah er størst, Allah er størst, det er ingen gud unntatt Allah, Allah er størst, Allah er størst, og all lovprisning tilkommer Allah).»
Begge er tillatt.
Menn bør heve sine stemmer i resiteringen av denne dhikr på markedsplasser, moskéer og hjem, men kvinner skal ikke heve sine stemmer.
2. Man bør spise et oddetall antall dadler før man drar ut for eid-bønnen, fordi Profeten (fred være med ham) dro ikke ut på dagen av eid ul-fitr før han hadde spist et oddetall antall dadler. Man bør holde seg til et oddetall slik Profeten (fred være med ham) gjorde.
3. Man bør bruke sine fineste klær – dette gjelder for menn. Når det gjelder kvinner så skal de ikke bruke vakre klær når de drar ut til eid-bønnestedet, fordi Profeten (fred være med ham) sa: «La dem dra ut med anstendig utseende» dvs. i vanlige klær som ikke er utsmykket. Det er haram for dem å dra ut med parfyme og sminke på seg.
4. Noen av de lærde anså det som mustahabb å gjøre ghusl for eid-bønnen, fordi det er berettet at noen av salafene gjorde dette. Å gjøre ghusl for eid-bønn er mustahabb, akkurat slik det er foreskrevet for jumu’ah fordi man kommer til å møte mennesker. Så om man gjør ghusl er det bra.
5. Eid-bønnen. Muslimene er enstemmig enige om at eid-bønnen er foreskrevet i islam. Noen av dem sier at det er sunnah, noen sier at det er fard kifayah (en felles forpliktelse) og noen sier at det er fard ayn (en individuell forpliktelse), og at å ikke gjøre det er en synd. De framla som bevis det faktum at Profeten (fred være med ham) befalte til og med jomfruer og tilbaketrukne kvinner, dvs. de som vanligvis ikke gikk ut, om å være til stede på eid-bønnestedet. Med unntak av at de som hadde menstruasjon skulle holde seg borte fra selve bønnestedet, fordi det ikke er tillatt for en menstruerende kvinne å oppholde seg i moskéen; det er tillatt for henne å gå gjennom, men ikke å oppholde seg der.
Det som virker mest korrekt for meg, basert på det beviset, er at det er fard ayn (en individuell forpliktelse) og at enhver mann er forpliktet til å delta på eid-bønnen, unntatt for den som har en unnskyldning. Dette var meningen foretrukket av Shaykh al-Islam Ibn Taymiyyah (måtte Allah ha barmhjertighet med ham).
I den første rak’ahen bør imamen resitere «Sabbih isma rabbika al-A’la» (Soorah al-A’la (87)) og i den andre rak’ahen bør han resitere «Hal ataka hadith ul-ghashiyah» (Soorah al-Ghashiyah (88)). Eller kan han resitere Soorah Qaf (50) i den første og Soorah al-Qamar (54) i den andre. Begge alternativer er berettet i sahih beretninger fra Allahs Sendebud (fred være med ham).
6. Hvis jumu’ah og eid faller på samme dag, skal eid-bønnen holdes, det samme gjelder jumu’ah-bønnen, slik det er indikert av den tilsynelatende betydningen til hadithen av an-Nu’man ibn Bashir, som ble berettet av Muslim i hans Sahih. Men de som deltar på eid-bønnen med imamen kan delta på jumu’ah om de ønsker, eller de kan be dhuhr.
7. En av kjennelsene på eid-bønnen ifølge mange lærde, er at om en person kommer til eid-bønnestedet før imamen kommer, bør han sitte ned og ikke be to rak’aher, fordi Profeten (fred være med ham) ba eid med to rak’aher, og han utførte ikke noe bønn før eller etter det.
Noen av de lærde er av den meningen at når en person kommer bør han ikke sitte ned før han har bedt to rak’aher, fordi eid-bønnestedet er en moské, basert på det faktum at menstruerende kvinner ikke er tillatt der, så det kommer inn under samme kjennelser som en moské, som indikerer at det er en moské. Basert på dette, kommer det inn under den generelle betydningen av ordene til Profeten (fred være med ham): «Når noen av dere entrer moskéen, la ham ikke sitte ned før han har bedt to rak’aher.» Når det gjelder det faktum at Profeten (fred være med ham) ikke utførte noen bønn før eller etter eid-bønnen, er det fordi at når han ankom startet bønnen.
Dermed er det etablert at vi bør be tahiyyah al-masjid (to rak’aher for å «hilse på moskéen») når vi ankommer eid-bønnestedet, som i tilfellet med alle moskéer, fordi om vi antar fra hadithen at det ikke er noen tahiyyah al-masjid for eid-moskéen, så bør vi si at det ikke er noen tahiyyah al-masjid for jumu’ah-moskéen heller. Det er fordi når Allahs Sendebud (fred være med ham) ankom jumu’ah-moskéen, pleide han å holde khutbah, deretter be to rak’aher, deretter dra og be de vanlige sunnahene for jumu’ahen i sitt hus, så han utførte ikke noen bønn før det eller etter det (i moskéen).
Det som virker mest korrekt for meg, er at vi bør be to rak’aher tahiyyah al-masjid på eid-bønnestedet, men uten å fordømme hverandre når det gjelder dette temaet, fordi det er en sak som de lærde er uenige om. Fordømmelse skal ikke gjøres i saker hvor de lærde er uenige, med mindre teksten er helt klar og tydelig. Så vi skal ikke fordømme den som ber (tahiyyah al-masjid) eller den som sitter ned uten å be.
8. En av kjennelsene på eid-dagen – eid ul-fitr – er at zakat ul-fitr forfaller denne dagen. Profeten (fred være med ham) påbød at den skal betales før eid-bønnen. Det er tillatt å betale den én eller to dager før det, på grunn av hadithen av Ibn Umar (måtte Allah være fornøyd med ham) som ble berettet av al-Bukhari: «De pleide å gi den én eller to dager før (eid) al-fitr.» Om den er betalt etter eid-bønnen, gjelder det ikke som sadaqah al-fitr, på grunn av hadithen av Ibn Abbas: «For enhver som betaler den før bønnen, er det zakat ul-fitr, og for enhver som betaler den etter bønnen, er det vanlig veldedighet.» Det er haram å utsette zakat ul-fitr til etter eid-bønnen. Om man utsetter det uten unnskyldning så er det ikke en akseptabel zakat. Men om det var med en unnskyldning, slik som hvis en person er på reise og ikke har noe å gi eller noen å gi det til, eller han forventer at hans familie skal betale det, og de forventer at han skal betale det, da skal han i dette tilfellet betale det når det er lett for ham å gjøre det. Selv om det er etter bønnen, og det er ingen synd over ham, fordi han har en unnskyldning.
9. Folk bør hilse på hverandre, men det resulterer i haram handlinger for en del mennesker, slik som menn som entrer hus og håndhilser på utildekkede kvinner uten at noen mahram er til stede. Noen av disse onder er verre enn andre.
Vi ser at noen mennesker fordømmer de som nekter å håndhilse på dem som ikke er deres mahramer, men det er de som gjør urett, ikke han (som nekter å håndhilse). Men han må forklare for dem og be dem om å spørre troverdige lærde for å bekrefte hans handlinger, og han bør be dem om å ikke bli sinte og insistere på å følge skikkene til deres forfedre, fordi det gjør ikke en tillatt ting forbudt eller en forbudt ting tillatt. Han bør forklare til dem at om de gjør det, vil de være lik dem som Allah sier om (oversettelse av betydningen):
«Og på lignende måte, Vi sendte ikke en advarer før deg (Å Muhammed) til noen by (folk) unntatt at de luksuriøse blant dem sa: ‘Vi oppdaget at våre fedre fulgte en viss skikk og religion, og vi vil sannelig følge deres fotspor.’»
[Koranen 43:23]
Noen mennesker har skikken med å gå ut til gravplassen på eid-dagen for å hilse gravens beboere, men beboerne i gravene har ikke noe behov for noen hilsen eller gratulasjon, fordi de hverken faster eller ber qiyam.
Å besøke gravene er ikke noe som skal gjøres spesielt på eid-dagen eller fredag eller noen bestemt dag. Det er bekreftet at Profeten (fred være med ham) besøkte gravene på natten, som nevnt i hadithen av Aisha berettet av Muslim. Og Profeten (fred være med ham) sa: «Besøk gravene for de vil minne deg om det hinsidige.»
Å besøke graver er en tilbedelseshandling, og tilbedelseshandlinger er ikke akseptable med mindre de er i samsvar med sharia. Profeten (fred være med ham) valgte ikke ut eid-dagen for å besøke gravene, så vi skal heller ikke gjøre det.
10. Det er ingenting galt med at menn omfavner hverandre på eid-dagen.
11. Det er foreskrevet for den som går ut til eid-bønnen å bruke en vei fram og returnere via en annen, etter eksempelet til Allahs Sendebud (fred være med ham). Denne sunnahen gjelder ikke andre bønner, jumu’ah eller noe annet, det gjelder kun for eid.
[Majmoo Fatawa Ibn Uthaymin, 16/216-223]
Dette er en oversettelse av IslamQA.com sin fatwa: Ruling on Eid and the Sunnahs of Eid (oppsøkt 31.05.15).
