Er sufi-shaykhene virkelig i kontakt med Allah?

Sekter og grupperinger
Tekstinnstillinger
  • Mindre Liten Medium Stor Større
  • Standard Helvetica Segoe Georgia Times

Spørsmål:

Hvilken plass har sufisme i islam? Hvor mye sannhet ligger det i «religiøse opplevelser», kontakt med det guddommelige, osv.? Noen mennesker holder slike fenomener i høy aktelse, og hevder at likhetene mellom menneskers opplevelser fra ulike religioner og motsatte verdenshjørner er bevis. Hvordan skal folk som hevder at de er sufier eller troende/tilhengere av sufisme bli sett på? Er ikke bønn og ihukommelse også en form for kontakt med Den Allmektige?

Svar:

Lovpriset være Allah.

Ordet «sufisme» var ikke kjent på Sendebudets, sahabahs eller tabi’ins tid. Det oppsto på den tiden da en gruppe asketer som hadde på seg ull (soof) vokste frem, og dette navnet ble gitt dem. Det ble også sagt at navnet var tatt fra ordet «soofiya» («sophia») som betyr «visdom» på gresk. Ordet er ikke avledet fra al-safa (renhet) som noen av dem hevder, fordi adjektivet avledet fra safa er safai, ikke soofi (sufi). Fremveksten av dette nye navnet og gruppen den refererer til, forsterket splittelsene blant muslimer. De tidlige sufiene skilte seg fra de senere sufiene som spredte bid’ah (innovasjon) i en større grad. De gjorde både små og store former for shirk vanlig blant folket, samt innovasjonene som Profeten (fred være med ham) advarte oss mot da han sa: «Vokt dere for ny-innoverte saker, for hver ny-innovert sak er en innovasjon, og hver innovasjon er en villedelse.» [Rapportert av al-Tirmidhi, som sa den er sahih hasan]

Det som følger er en sammenligning mellom sufismens og islams tro og ritualer, som er basert på Koranen og Sunnah.

Sufisme har en rekke grener eller tariqaher, som for eksempel Tijaniyyah, Qadiriyyah, Naqshbandiyyah, Shadhiliyyah, Rifaiyyah, osv., hvorav tilhengerne hevder at deres tariqah er på sannhetens vei, mens de andre følger falskhet. Islam forbyr slik sekterisme. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«… og vær ikke blant al-mushrikoon (de som ikke tror på Allahs Enhet, polyteister, avgudsdyrkere, osv.), blant de som splittet sin religion (dvs. som forlot den sanne islamske monoteisme), og ble til sekter (dvs. de oppfant nye ting i religionen (bid’ah) og fulgte sine forfengelige begjær), hver sekt fryder seg over det som er med den.»
[Koranen 30:31-32]

Sufiene tilber andre enn Allah, som profeter og «awliya» (helgener), levende eller døde. De sier: «Ya Jilani», «Ya Rifai» (kallende på sin awliya), eller: «Å Allahs Sendebud, hjelp og redd», eller: «Å Allahs Sendebud, vi avhenger av deg», osv.

Men Allah forbyr oss å påkalle andre enn Ham i anliggender som er utenfor personens evne. Om en person gjør dette, vil Allah anse ham som en mushrik, som Han sier (oversettelse av betydningen):

«Og påkall ikke, utenom Allah, noe som verken vil nytte deg, eller skade deg, men om (i tilfelle) du gjorde det, vil du visselig være en av dhalimoon (polyteister og de som gjør urett).»
[Koranen 10:106]

Sufier tror på at det finnes abdal, aqtab og awliya (helgentyper) som Allah har gitt makt til å råde over universets anliggender. Allah forteller oss om mushrikin (oversettelse av betydningen):

«Si (å Muhammed): ‘… Og hvem råder over anliggendene?’ De vil svare: ‘Allah.’ …»
[Koranen 10:31]

De arabiske mushrikene visste mer om Allah enn disse sufiene!

Sufiene vender seg mot andre enn Allah når katastrofer inntreffer, men Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Og hvis Allah streifer deg med skade, kan ingen fjerne det unntatt Han, og hvis Han streifer deg med godt, da er Han i stand til å gjøre alt.»
[Koranen 6:17]

Noen sufier tror på wahdat al-wujood (enhet av eksistens). De har ikke oppfatningen av en Skaper og Hans skapelse, isteden sier de at alt er skapelse og alt er gud.

Sufiene argumenterer for ekstrem askese i dette liv, og tror ikke på å bruke de nødvendige midlene, eller på jihad, men Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Men søk med den (rikdom) som Allah har skjenket deg, hjemmet i det neste liv, og glem ikke din del av tillatt glede i denne verden …»
[Koranen 28:77]

«Og klargjør mot dem alt det du kan av styrke ...»
[Koranen 8:60]

Sufiene tilskriver tanken om ihsan til sine shaykher og forteller sine etterfølgere om å ha et bilde av sin shaykh i sinnet når de kommer Allah i hu, og til og med når de ber. Noen av dem setter til og med et bilde av sin shaykh foran seg når de ber. Profeten Muhammed (fred være med ham) sa: «Ihsan er når du tilber Allah som om du kan se Ham, og selv om du ikke kan se Ham, kan Han se deg.» [Rapportert av Muslim]

Sufiene tillater dans, trommer og musikkinstrumenter, og å heve stemmen når man gjør dhikr, men Allah sier (oversettelse av betydningen):

«De troende er kun de som, når Allah er nevnt, føler en frykt i sine hjerter ...»
[Koranen 8:2]

Videre ser du noen av dem gjøre dhikr kun ved å uttale Allahs navn: «Allah, Allah, Allah.» Dette er bid’ah og har ingen betydning i islam. De går til og med så langt som å si: «Ah, ah» eller: «Hu, Hu.» Det som er sunnah for en muslim er å komme sin Herre i hu med ord som har en sann mening som han vil bli belønnet for, som å si: «Subhan Allah walhamdulillah wa la ilaha illAllah wallahu akbar.» osv.

Sufiene resiterer kjærlighetsdikt mens de nevner navn på kvinner og menn i sine dhikr-samlinger, og de gjentar ord som kjærlighet, lidenskap, lyst, og så videre, som om de er i en samling hvor folk danser, drikker vin, klapper og roper. Alt dette assosieres med mushrikins skikker og tilbedelseshandlinger. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Deres salah (bønn) i Huset (til Allah, dvs. Kabaen i Mekka) var ikke annet enn plystring og klapping av hender …»
[Koranen 8:35]

Noen sufier gjennomborer seg med jernstenger mens de sier: «Å min bestefar!» Så kommer shayatin til dem og hjelper dem, siden de ber om hjelp fra noen andre enn Allah. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Og den som vender seg bort (gjør seg selv blind) fra å komme Den Mest Barmhjertige (Allah) i hu, ham tildeler Vi en shaytan (djevel) til å være en qarin (nær følgesvenn) for ham.» [Koranen 43:36]

Sufiene hevder å ha innsikt og kunnskap om det usette, men Koranen viser at de er løgnere. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Si: ‘Ingen i himlene og på jorden kjenner ghayb (det usette), unntatt Allah.’»
[Koranen 27:65]

Sufiene hevder at Allah skapte verden for Muhammed (fred være med ham) sin skyld, men Koranen viser at de er løgnere. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Og Jeg (Allah) skapte ikke jinner og mennesker for annet enn at de skal tilbe Meg (Alene).»
[Koranen 51:56]

Allah, Den Glorifiserte og Opphøyde, henvendte seg til sin Profet (fred være med ham) med ordene (oversettelse av betydningen):

«Og tilbe din Herre inntil det kommer til det sikre (dvs. døden).»
[Koranen 15:99]

Sufiene hevder at de kan se Allah i dette livet, men Koranen viser at de er løgnere. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«(Moosa sa:) ‘Å min Herre! Vis meg (Deg selv), så jeg kan se Deg.’ Allah svarte: ‘Du kan ikke se Meg ...’»
[Koranen 7:143]

Sufiene hevder at de tilegner seg kunnskap direkte fra Allah, uten Profetens formidling, og i en bevisst tilstand (i motsetning til drømmer). Så er de bedre enn Sahabah??

Sufiene hevder at de tilegner seg kunnskap direkte fra Allah, uten Profetens formidling. De sier: «Haddathani qalbi an Rabbi (Mitt hjerte fortalte meg fra min Herre).»

Sufiene feirer mawlid og holder samlinger for å sende velsignelser over Profeten (fred være med ham), men de går imot hans lære ved å heve stemmene sine i dhikr og anashid (religiøse sanger) og qasidaher (dikt) som inneholder åpenbar shirk. Feiret Profeten (fred være med ham) sin bursdag? Feiret Abu Bakr, Umar, Uthman, Ali, de fire imamene eller noen andre, bursdagen hans? Hvem vet mer og er mer korrekte i tilbedelse, Profeten (fred være med ham) og salaf, eller sufiene?

Sufiene reiser for å besøke graver og søker velsignelser fra dens beboere, eller for å gjøre tawaf (rituell sirkulering) rundt dem, eller for å ofre på disse stedene, alt sammen går imot Profetens lære: «Ikke reis for å besøke noen steder unntatt tre moskeer: al-Masjid al-Haram (i Mekka), denne moskeen min (i Medina) og al-Masjid al-Aqsa (i Jerusalem).» (Enighet om).

Sufiene er blindt lojale mot sine shaykher, selv når det går imot ordene til Allah og Hans Sendebud. Men Allah, Den Opphøyde, sier (oversettelse av betydningen):

«Å dere som tror! Ikke sett (dere selv) frem før Allah og Hans Sendebud ...»
[Koranen 49:1]

Sufiene bruker talismaner, bokstaver og tall for å ta avgjørelser, og for å lage amuletter og lykkebringere, og så videre.

Sufiene begrenser seg ikke til de spesifikke velsignelsene over Profeten (fred være med ham) som ble berettet fra ham. De oppfant nye formler som innebærer å søke hans velsignelser, og andre former for åpenbar shirk, som er uakseptable for den de sender velsignelser over.

Når det gjelder spørsmålet om sufi-shaykhene har noen form for kontakt, så er dette sant, men deres kontakt er med shayatin, ikke med Allah, så de inspirerer hverandre med utsmykket tale som en illusjon (eller som bedrageri), som Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Og slik har Vi fastsatt for enhver profet fiender – shayatin (djevler) blant mennesker og jinner, som inspirerer hverandre med utsmykket tale som en illusjon (eller som bedrageri). Om din Herre hadde villet slik, ville de ikke ha gjort det.»
[Koranen 6:112]

Og Allah sier (oversettelse av betydningen):

«... Og, sannelig, shayatinene (djevlene) inspirerer sine venner (fra menneskeheten) ...»
[Koranen 6:121]

«Skal Jeg informere dere (Å folk!) over hvem shayatin (djevlene) senker seg? De senker seg over enhver lyvende, syndefull person.»
[Koranen 26:221-222]

Dette er den virkelige kontakten, ikke den kontakten som de falskt hevder å ha med Allah. Opphøyd være Allah, høyt hevet over det. (Se Mu’jam al-Bida, 346-359).

Når noen av disse sufi-shaykhene plutselig forsvinner ut av synet for deres tilhengere, er dette resultatet av deres kontakt med shayatin, som til og med kan ta dem med til et fjernt sted og bringe dem tilbake den samme dagen eller natten, for å villede deres menneskelige tilhengere.

Så den viktige regelen her er å ikke dømme folk etter den bemerkelsesverdige prestasjonen de kan gjøre. Vi burde dømme dem etter hvilken grad de holder fast ved Koranen og Sunnah. Allahs ekte venner (awliya) er ikke nødvendigvis kjent for å utføre forbløffende prestasjoner. Tvert imot er det dem som tilber Allah på den måten Han har foreskrevet, og ikke ved å utføre bid’ah-handlinger. Allahs sanne awliya eller venner, er de som vår Herre har beskrevet i hadith qudsi, berettet av al-Bukhari i hans Sahih (5/2384) fra Abu Hurayrah, som sa: «Allahs Sendebud (fred være med ham) sa: ‘Allah har sagt: “Enhver som viser fiendskap mot en venn (wali) av Meg, erklærer Jeg krig mot. Min slave kommer seg ikke nærmere Meg med noe mer elskverdig for Meg enn de religiøse pliktene som Jeg har pålagt ham, og Min slave fortsetter å komme nærmere Meg med ekstra (nafil) handlinger, slik at Jeg vil elske ham. Når Jeg elsker ham, er Jeg hans hørsel som han hører med, hans syn som han ser med, hans hånd som han slår med og hans fot som han går med. Skulle han be om (noe) fra Meg, ville Jeg sannelig gitt det til ham, og skulle han be Meg om beskyttelse, ville Jeg sannelig gitt ham det.”’»

Og Allah er kilden til styrke og Veilederen til den rette vei.


Dette er en oversettelse av Shaykh Muhammed Salih al-Munajjid sin fatwa: Are the Sufi shaykhs really in contact with Allah? (oppsøkt 01.02.14).

0
Delinger

Følg oss på Facebook!

Close

Hold deg oppdatert på når det kommer ut nye spørsmål og svar ved å følge oss på Facebook.

0
Delinger